Inspirasjon fra Irland og New Zealand

Inspirasjonen til sin måte å drifte beitene på har de hentet fra Irland og New Zealand. Anna og Anders har vært på flere gårdsbesøk og markvandringer i Irland for å virkelig lære denne metoden å styre beitene og beitetrykket på. Anders sier at ved å gå i dybden på hva som skal til for å lykkes, og ved å prøve oss fram på egen gård ser vi at vi kan få til denne beitemetoden også i Sverige. Ved å optimalisere rotasjonen mellom skiftene, og tilpasse det til svenske forhold har Anna og Anders økt produksjonen på egne beiter betydelig. Anders anslår at de oppnår over 1 000 kg tørrstoff (TS) per dekar. I Irland er det ikke uvanlig at de kan produsere opp mot 1 500 kg tørrstoff per dekar. Med riktig stell av beitene har mange muligheter til økt produksjon av beitegras også i Sverige sier Anders.

Økologisk med 200 melkekyr

Gården Skogsgård ligger omtrent 120 km sør for Göteborg. Ekteparet har drevet økologisk siden 1995. De har en besetning på 200 melkekyr pluss påsett. De av kalvene som ikke skal benyttes til rekruttering sendes til avl eller til oppfôring til slakt. Alle bønder må ha en hobby. På Skogsgård er denne hobbyen 15 ammekyr og 10 sauer av rasen Texel.

Melkeytelsen er ca. 8 500 kg per årsku med 4,1 prosent fett og 3,3 prosent protein. Tidligere kalvet de fleste av kyrne fra september til mai, men de siste årene har ekteparet konsentrert kalvingene til to kalvingsperioder for å ha flere kyr som melker i beitesesongen. Den første kalvingsperiode er fra november til desember, og den andre fra midten av mars til mai. Arealet på gården er totalt 4 000 dekar, hvorav 1 900 dekar er eng til slått og beite. Åkerarealet er på 3 650 dekar. I tillegg 350 dekar innmarksbeite. I 2025 er det 150 dekar rug, 110 dekar høsthvete, ca. 300 dekar er erter til helgrødesilo, 200 dekar havre, 1 500 dekar eng til beite og 1 400 dekar eng til slått

Etablering og drift av eng

Eng som skal brukes til beite blir sådd med en allsidig frøblanding bestående av 38 prosent flerårig raigras, 26 prosent Grindstad timotei, 16 prosent rødkløver, 10 prosent kvitkløver, 5 prosent karve og 5 prosent sikori. De siste årene har de også blandet inn smalkjempe inn i beiteblandingene. Såmengden er 1,9 kg frø pr. dekar. Til grasmark som ikke skal beites blir det brukt en litt større andel timotei. Vårkorn og erter/åkerbønner blir sådd med 12 cm radavstand. Engfrøet blir breisådd som gjenlegg med hovedgrøden som dekkvekst. I såingsåret blir avlingen ensilert som helgrøde. Planlagt varighet på beitet er 3–5 år, avhengig av omfanget av tråkkskader.

Gjødsling

Det blir tilført fastgjødsel i såingsåret. I engåra blir det brukt fortynna blautgjødsel, spredd med tankvogn og breispreder. Det er ikke tilstrekkelig med gjødsel fra beitedyra, en må supplere med tilført husdyrgjødsel. I voksende åkervekster blir det brukt stripespreder.

En annen forutsetning for å lykkes er ei jord i god hevd. For å lykkes sier Anders at man må ha fokus på å dekke plantenes behov for fosfor, kalium og kalsium. – Vi tar ofte jordprøver, og jordas pH må være optimal, også på beitene, sier Anders. – Med riktig kaliumstatus kommer også kløveren, tilføyer Anna i diskusjonen om hvordan man skal lykkes med beitene.

Motivasjon for god utnytting av beiter

Hele 30–40 prosent av det årlige fôropptaket til melkekyrne kommer fra beite. Tilsvarende tall for ungdyr er 40–60 prosent. I beitesesongen kan beiteopptaket komme opp i 80–85 prosent av fôropptaket. Alder ved første kalving er 28–30 måneder. Det betyr billigere oppfôring, og kvigene er vant med å ta opp mye fôr på beite. Kyrne må lære seg å hente fôret selv, kvigene lærer av de eldre kyrne. Fôrkostnadene minker med en halv prosent for hver prosent de klarer å øke beiteopptaket.

Beitemetode

Rotasjonsbeiting eller skiftebeiting er den mest effektive måten å styre beitet på. Det er viktig å tilby et nytt skifte hver dag, helst etter hver melking. På Skogsgård er beitearealet delt inn i ca. 40 skifter, som hver er på 18–20 dekar. Det er viktig med et permanent gjerde for å avgrense skiftene i ytterkant. De bruker fleksible plasttråder på trommel og gjerdepinner i plast for lett å regulere størrelsen på skiftene. Vannkarene er flyttbare. Drivveiene må være minst fem meter brede.

Anna og Anders er veldig nøye på hvordan beitet ser ut etter hver beiting. En må beite hardt om våren og forsommeren. Det gir mindre strå i gjenveksten, og bestanden blir tettere. Dette gir bedre beiter på ettersommeren.

Effektiv utnytting av beite er et kompromiss mellom maksimal produksjon pr. dyr og maksimal produksjon pr. dekar. Kyrne må være sultne når de kommer ut på beitet. Det er viktig å ha ut kyrne selv i perioder med våte forhold, men en må da begrense beitetiden.

Man må være på hugget fra våren av

Skogsgård slipper ut kvigene tidlig. Ekteparet er opptatt av at alle skiftene skal ha blitt avbeitet en gang før 8. mai. Rundt 8. mai blomstrer løvetanna. – Løvetann krever en viss varmesum for å skyte, og når løvetanna blomstrer vet vi at på areal som står ubeitet har graset begynt å danne stengler, sier Anna. – Beiter som har blitt avbeitet før 8. mai blir tettere og får bedre gjenvekst.

Varmesum

Tilveksten på beitene styres av varmesum. Allerede i juli merker de at tilveksten til beitene avtar, og det trengs flere dager før de kan slippe dyra på dette skiftet igjen. Likevel erfarer ekteparet at de høster mer gras per dekar ved denne metoden å styre beitene på, enn ved å høste dette som silo. Grunnlaget for denne påstanden er at det tar 100 døgngrader for et gras å komme i god vekst etter slått. Ved 15 døgngrader tar det 30 dager før dyra kan slippes på beitet for en ny runde med beiting. Ved 20 døgngrader går det raskere, rundt tre uker. – Om sommeren kommer vi tilbake til skiftet etter 17–24 dager sider Anders. Om høsten trenger hvert skifte lengre tid til at graset har kommet tilstrekkelig langt.

Følg med på tilveksten

Det er viktig å følge med på tilveksten av graset på skiftene, helst bør en gå ut og klippe og måle en gang i uken. I starten benyttet Anna og Anders bruker et irsk program for å styre beitebruken (www.agrinet.ie), og for å notere tilvekst og avling på de ulike skiftene. Nå har de gått over til et nytt system; Grasshopper, et platemeter der inngår et program som ligner mye på det som fantes i Agrinet. Agrinet har slått seg sammen med Pasturebase Irland (PBI) og er nå det eneste noteringsverktøyet som benyttes av irske bønder.

Telle blad på raigraset

Om tilveksten på beitene blir større enn behovet, må en enten høste ett eller flere skifter, eller redusere tilgangen på tilskuddsfôr i fjøset. For å utvide beitesesongen om høsten sår de fôrraps og fôrreddik som blir brukt til beite. Også gjenvekst på noen av slåtteengene blir beitet om høsten.

En viktig parameter Anders og Anna går etter er utvikling av raigraset. For å optimalisere beiting og tilvekst på beitet bør du telle blad på raigraset. Når dyra slippes ut på beite bør raigraset ha mellom 2 og 3 varige blad. Dette gir optimal gjenvekst, og sikrer god kvalitet på det beitet du tilbyr melkekyrne. Når det er 3 eller flere blad som er dannet vil det gå ut over kvaliteten på det beitegraset du tilbyr dyra. Dyra går aldri mer enn en dag på et skifte. De beiter ned til ca. 4 cm stubbehøyde.